2014-12-27 14.39.25 (767x1024)Fokus i år har kanskje vært kjedelig, men Start har ikke hatt noe valg. Å få orden på økonomistyringa er helt avgjørende for klubbens fremtid. Det burde vi hylle mye mer enn vi gjør. Jeg har tenkt i hele år at jeg vil være strålende fornøyd om vi holder plassen med det utgangspunktet vi hadde.

Start er en klubb med tradisjoner, på godt og vondt, og vi mistet litt av identiteten vår etter at Sør Arena ble tatt i bruk, koste hva det koste ville. Talentutvikling ble en salderingspost, og vi kjente oss ikke igjen i laget. Etter et par år med fornyet satsing på dette begynner vi nå å se resultater, med en rekke spillere på aldersbestemte landslag, og fornyet tro på at vi igjen kan få en stamme i laget bestående av hovedsakelig lokale spillere.

Tradisjonene våre fører uansett også med seg et visst forventningspress. Vi har opplevd store topper og dype daler, og hungrer etter nye gode opplevelser. Det er ikke godt nok å kjempe for overlevelse år etter år, vi vil ha mer, men å kreve det i år har vært helt urealistisk. At trener og kaptein reagerer på «hets» i sosiale medier skjønner jeg imidlertid ikke så mye av, det er helt feil fokus. Personangrep er uakseptabelt uansett tema, det er folk flest helt enige om – men følelsene tar overhånd en gang i blant, og at folk har meninger er helt avgjørende for å holde oppe en viss interesse. Trenere må leve med at alt de gjør og ikke gjør diskuteres, fordi folk ønsker å være stolt av laget sitt, så enkelt er det.

Start tok heldigvis til vettet og ble enige med Ultras om en minnelig løsning i utestengelsessaken. Det er jeg glad for. Det hadde vært stille som i grava på stadion uten dem. Kanskje er man ikke enige i alt som synges, men synge kan de, og synge vil de heldigvis fortsette å gjøre. Så kan man også si at det bør være flest sanger som alle kan synge med på, noe det etter min mening også er, og ulike grupperinger på et supporterfelt er blitt normen som kommer til å fortsette i den moderne supporterkulturen, det må vi erkjenne. Er det komplett umulig å synge med så må man synge noe annet da, og prøve å overdøve det man ikke vil høre, men da må resten være samlet. Der er vi veldig langt unna på vårt felt. At de fleste i Ultras velger å ikke være medlemmer i supporterklubben synes jeg derimot er synd. En av våre viktigste jobber er å kunne tilby billigst mulig turer til bortekamper for alle som vil reise, og vi er helt avhengig av inntekter for å få dette til.

Er det da noe poeng med en supporterklubb? Jeg har stilt meg spørsmålet en del i det siste, men aner ikke hva som er best. En supporterklubb eller en uavhengig paraplyorganisasjon hvor ingen vil gjøre drittjobbene? Uten sportslige resultater å vise til er det veldig tynt i rekkene på feltet, og en nærmest umulig jobb å rekruttere nye syngende supportere. Det tærer selvfølgelig også på alle som prøver å gjøre en innsats. Dette er ikke noe nytt, men som supporterklubb tror jeg vi har trangere kår en de fleste, særlig i motgang. For det er klart, sportslige resultater trumfer det meste.

Sannsynligheten er stor for at det heller blir flere grupperinger på feltet med tiden, og det er uansett å få flest mulig syngende supportere til å stille opp som er viktigst, ikke hvem man liker å være sammen med ellers. Vi kan ikke fortsette å henge oss opp i småting som kleskoder eller en strofe i en sangtekst, da kommer vi aldri videre. Vi hadde nok hatt mye å hente på å kjenne hverandre bedre, og ha et mer samlende miljø, men det har i lang tid vist seg vanskelig å få til. Vi kommer heller aldri til å være enige i alt, men vi må respektere hverandre, og det går begge veier. På stadion står vi samlet med ett felles mål, å bidra til at laget vårt tar tre poeng. Alt annet er etter min mening uvesentlig.

Dag Esben Fredriksen

– IK Start te æ dør –