Et blogginnlegg av Ina

Ja dere… Siden torsdag har jeg lurt på hva jeg skulle si, hva jeg skulle kommentere og hvordan jeg skulle reagere. Jeg synes det er vanskelig å sette riktige ord på situasjonen. Jeg tror vi alle var litt målløse da klokka viste 90 minutter, og stillingen viste 1-4 til laget vi egentlig så enkelt skulle vinne over.

Sarpsborg 08 skulle jo være den sikre seieren, den enkle motstanderen. Vi skulle knust de, sendt de hjem med halen mellom beina, vist dem at makrellen fremdeles lever på sørlandet i beste velgående. Men den gang ei. Jeg ønsker ikke kommentere spillet, spillerne eller kampen generelt, annet enn at det var 3 lag på banen: Sarpsborg 08, IK start og måkene, og måkene vant kampen. Som evig trofast supporter holder jeg selvfølgelig på troa på laget, ser fremover, og satser på en knusende seier mot Vålerenga neste runde.

Og apropos evig supportere, all ære til Ultras 1905 som klarer å holde på trykket i 90 minutter. Jeg har lest mye kommentater på sosiale media om innsatsen til Ultras og at de likte at Tigerberget svarte på «Leve engasjementet». Jeg elsket dette samspillet, og håper vi kan få mer av dette utover sesongen. Situasjonen til Tigerberget er nå at vi ikke er mange på feltet, vi har ikke mange sterke stemmer, og vi har ikke alt for mange syngende supportere. Men kanskje vanskeligst av alt er det at vi ikke har folk som ønsker å være forsangere. Det gjør det utrolig vanskelig å holde ropene gående mer enn et halvt minutt, for jeg merker hvor redde folk er for å være sistemann som brøler av full hals slik at alle hører.

Men man må ikke være redd for å høres litt, man må ikke være redd for å ta litt ekstra i. Jeg har selv begynt å tørre litt mer, men jeg har ikke en veldig bærende stemme, og jeg klarer ikke dra lasset, men jeg kan bidra med den stemmen jeg har. Det håper jeg at vi kan få til at alle på feltet gjør. Om du er ung eller gammel, kvinne eller mann, bidra med den stemmen og det engasjementet du har. Det skal ikke mer til enn at noen roper første strofe av et rop før alle er med. Det skal ikke mer til enn at man hører «PÅ HVER KAMP…» så er alle med og fortsetter på «VI STILLER OPP!».

Samtidig må vi huske at vi er en supporterklubb som ikke har mange ben å stå på for øyeblikket. Roma ble ikke bygget på en dag. Vi har tatt noen tøffe valg som har blitt møtt med både jubel og misnøye, men vi står for endringene som er gjort, og tiltakene som er satt i gang. Vi skal bygge en supporterkultur i Tigerberget, som i lengden vil føre til mange syngende supportere, som ikke er redde for å brøle høyere enn sidemannen, som ikke er redd for å holde rundt naboen, eller å hoppe og danse under ropene. Vi skal bygge en supporterkultur der man gledelig vaier med flaggene, deltar på TIFO arrangement og nærmest hopper i taket over muligheten til å kunne være med på å lage bannere. Jeg ønsker en kultur der man nærmest må krangle om å få være med i styret, for å kunne bidra for klubben og vise frem hvor stolte vi er av å være Tigerberget.

Husk at dette er langsiktig, det tar tid å bygge opp en slik kultur. Akkurat nå er Ultras mye bedre enn oss på stadion, for denne holdningen og kulturen sitter allerede i ryggmargen deres. De har fått muligheten til å komme på feltet vårt og bidra sammen med oss på samme premisser som alle våre andre medlemmer, men de ønsker å gjøre noe eget, og jeg mener klart at vi skal klare å bli minst like gode om vi bare har troen på oss selv og husker på at det vil ta tid. Vi kan jo alle være enige om at Sørlandet generelt sliter med engasjement rundt fotball. Vi har stort potensiale, og vi har alle muligheter foran oss.

Så min lille bønn til alle medlemmer i dag er at dere kommer på kamp, bruker den stemmen dere har og hjelper sidemannen til å bli med. Og jeg vil utfordre meg selv, og dere, til å prøve på å starte et rop. Jeg kan garantere deg at om du roper «OVER LAND OG STRAND» eller «VI ER START, IK START» så kommer resten av feltet til å svare!

Jeg gleder meg til å se deg neste kamp!