Publisert under Blogg Info fra styret News Nytt fra styret

Styremedlem 2017?

I nåværende styre i Tigerberget er det noen som ikke vil fortsette neste år. Er du interessert i å gå inn i styret og gjøre en jobb. Så sender du mail til Supporterkoordinator@ikstart.no

Publisert under Blogg

I kjølvannet av torsdagen

Et blogginnlegg av Ina

Ja dere… Siden torsdag har jeg lurt på hva jeg skulle si, hva jeg skulle kommentere og hvordan jeg skulle reagere. Jeg synes det er vanskelig å sette riktige ord på situasjonen. Jeg tror vi alle var litt målløse da klokka viste 90 minutter, og stillingen viste 1-4 til laget vi egentlig så enkelt skulle vinne over.

Sarpsborg 08 skulle jo være den sikre seieren, den enkle motstanderen. Vi skulle knust de, sendt de hjem med halen mellom beina, vist dem at makrellen fremdeles lever på sørlandet i beste velgående. Men den gang ei. Jeg ønsker ikke kommentere spillet, spillerne eller kampen generelt, annet enn at det var 3 lag på banen: Sarpsborg 08, IK start og måkene, og måkene vant kampen. Som evig trofast supporter holder jeg selvfølgelig på troa på laget, ser fremover, og satser på en knusende seier mot Vålerenga neste runde.

Og apropos evig supportere, all ære til Ultras 1905 som klarer å holde på trykket i 90 minutter. Jeg har lest mye kommentater på sosiale media om innsatsen til Ultras og at de likte at Tigerberget svarte på «Leve engasjementet». Jeg elsket dette samspillet, og håper vi kan få mer av dette utover sesongen. Situasjonen til Tigerberget er nå at vi ikke er mange på feltet, vi har ikke mange sterke stemmer, og vi har ikke alt for mange syngende supportere. Men kanskje vanskeligst av alt er det at vi ikke har folk som ønsker å være forsangere. Det gjør det utrolig vanskelig å holde ropene gående mer enn et halvt minutt, for jeg merker hvor redde folk er for å være sistemann som brøler av full hals slik at alle hører.

Men man må ikke være redd for å høres litt, man må ikke være redd for å ta litt ekstra i. Jeg har selv begynt å tørre litt mer, men jeg har ikke en veldig bærende stemme, og jeg klarer ikke dra lasset, men jeg kan bidra med den stemmen jeg har. Det håper jeg at vi kan få til at alle på feltet gjør. Om du er ung eller gammel, kvinne eller mann, bidra med den stemmen og det engasjementet du har. Det skal ikke mer til enn at noen roper første strofe av et rop før alle er med. Det skal ikke mer til enn at man hører «PÅ HVER KAMP…» så er alle med og fortsetter på «VI STILLER OPP!».

Samtidig må vi huske at vi er en supporterklubb som ikke har mange ben å stå på for øyeblikket. Roma ble ikke bygget på en dag. Vi har tatt noen tøffe valg som har blitt møtt med både jubel og misnøye, men vi står for endringene som er gjort, og tiltakene som er satt i gang. Vi skal bygge en supporterkultur i Tigerberget, som i lengden vil føre til mange syngende supportere, som ikke er redde for å brøle høyere enn sidemannen, som ikke er redd for å holde rundt naboen, eller å hoppe og danse under ropene. Vi skal bygge en supporterkultur der man gledelig vaier med flaggene, deltar på TIFO arrangement og nærmest hopper i taket over muligheten til å kunne være med på å lage bannere. Jeg ønsker en kultur der man nærmest må krangle om å få være med i styret, for å kunne bidra for klubben og vise frem hvor stolte vi er av å være Tigerberget.

Husk at dette er langsiktig, det tar tid å bygge opp en slik kultur. Akkurat nå er Ultras mye bedre enn oss på stadion, for denne holdningen og kulturen sitter allerede i ryggmargen deres. De har fått muligheten til å komme på feltet vårt og bidra sammen med oss på samme premisser som alle våre andre medlemmer, men de ønsker å gjøre noe eget, og jeg mener klart at vi skal klare å bli minst like gode om vi bare har troen på oss selv og husker på at det vil ta tid. Vi kan jo alle være enige om at Sørlandet generelt sliter med engasjement rundt fotball. Vi har stort potensiale, og vi har alle muligheter foran oss.

Så min lille bønn til alle medlemmer i dag er at dere kommer på kamp, bruker den stemmen dere har og hjelper sidemannen til å bli med. Og jeg vil utfordre meg selv, og dere, til å prøve på å starte et rop. Jeg kan garantere deg at om du roper «OVER LAND OG STRAND» eller «VI ER START, IK START» så kommer resten av feltet til å svare!

Jeg gleder meg til å se deg neste kamp!

 

Publisert under Blogg

Snart smeller det!

Første seriemesterskap jeg virkelig husker noe av var i 1980. Da var jeg 11 år gammel, og stod i søndre sving sammen med familien og svettet over det hele i den avgjørende kampen mot Rosenborg. Siste serierunde,  som vi måtte vinne for å ta gull – og vi slo dem 4-3 med Steinar Aases legendariske bakoverheading helt på tampen. Da blir man frelst for evig tid, i hvertfall denne pjokken.  Les mer «Snart smeller det!»

Publisert under Blogg Forside

Det er nå det gjelder!

Den siste tiden har ikke vært en dans på roser, det har ikke vært en dans på noe som helst form for behagelig underlag for å være ærlig. Den siste tiden har tvert i mot vært en langsom og stadig mer smertefull vandring over glødende kull, nei, glødende glasskår for oss som er glad i Start. Vi har mistet mange av våre beste menn, de som alltid gikk foran i 2015-04-24 19.48.16krigen. De siste kampene har tydelig vist at konsekvensen av dette har vært mye mer dramatisk enn fryktet, i alle fall for undertegnede. Situasjonen i skrivende stund, og la meg si at jeg kjenner kaldsvetten i pannen når jeg sier dette, er at vi nå stirrer OBOS-dyret rett i øynene. Ett dyr vi som startfans dessverre kjenner alt for godt, med ett gap som svelger alt som heter entusiasme, glede og stolthet. Trusselen om humpete gressmatter på bortebaner så fjerne at selv Lars Monsen holder seg unna, og (grøss) lokalderby i Aust-Agder, får meg til å skjelve som ett aspeløv i bukselinningen.

”Det er greit å tape, men ikke å gi opp.”

Vi står ovenfor et avgjørende øyeblikk som supportere. Skal vi la oss knekke av frykt, sinne og skuffelse, eller skal vi ta oss til helvete sammen og gi laget hver eneste dråpe av støtte vi klarer å hente fra kjelleren? Det er ikke sikkert det er nok, men om jeg skal rykke ned, så vil jeg i alle fall gå ned med mer stolthet og furore enn en sutrete drittunge som ikke fikk lørdagsgodtet sitt. Hvis jeg skal rykke ned så skal det enda gjalle med stolthet og ære i min såre røst, og det blir med fire, enorme gule og sorte flagg hevet høyt! For si det med ordene til en viss antikk krigshelt i fra hollywood: ”THIS IS START(a)!”

Se på Ultras1905, de stirrer det samme dyret i øynene, men forrige hjemmekamp mot Odd var det ikke mye som tydet på at de har tenkt å kapitulere. De holdt koken oppe på en forbilledlig måte selv om vi lå under 4-0 på hjemmebane mot ligaens trausteste klubb. Jeg er klar over at det er delte meninger om Ultras blant Tigerbergets medlemmer, men det vi nå står ovenfor er mye større enn smålige konflikter, så la oss stemme i av full hals neste gang når Ultras spiller opp til dans. Til dere som lar dere kneble av frykten for å være den ene som fremdeles skriker når alle andre har stoppet: Du vil ikke være den første, og du blir ikke den siste heller. Dette skjer meg flere ganger i løpet av en kamp, og det er ingen som har snudd seg og spyttet meg i trynet av den grunn.

Så neste gang vi står på feltet, syng så høyt du kan, og ikke stopp selv om sidemannen stopper, dra han heller med deg på en runde til! Skulle du ende opp som den ensomme solo`en så skal du heller få en klapp på skuldra og en klem av meg.

Vi forventer alle å se spillerne blø for drakta ute på banen, men hvordan kan vi kreve dette, dersom vi selv ikke er villig til å gi alt vi har på tribunen? Kan du med god samvittighet si til deg selv at ”jeg har gitt alt jeg kan gi?”, eller tror du at du kunne klart bedre? I så tilfelle, så er det på ingen måte for sent å forbedre seg, for det er nå det gjelder!

Jostein Thorbjørnsen

 

Publisert under Blogg Forside

Leve engasjementet!

2014-12-27 14.39.25 (767x1024)Fokus i år har kanskje vært kjedelig, men Start har ikke hatt noe valg. Å få orden på økonomistyringa er helt avgjørende for klubbens fremtid. Det burde vi hylle mye mer enn vi gjør. Jeg har tenkt i hele år at jeg vil være strålende fornøyd om vi holder plassen med det utgangspunktet vi hadde.

Start er en klubb med tradisjoner, på godt og vondt, og vi mistet litt av identiteten vår etter at Sør Arena ble tatt i bruk, koste hva det koste ville. Talentutvikling ble en salderingspost, og vi kjente oss ikke igjen i laget. Etter et par år med fornyet satsing på dette begynner vi nå å se resultater, med en rekke spillere på aldersbestemte landslag, og fornyet tro på at vi igjen kan få en stamme i laget bestående av hovedsakelig lokale spillere.

Tradisjonene våre fører uansett også med seg et visst forventningspress. Vi har opplevd store topper og dype daler, og hungrer etter nye gode opplevelser. Det er ikke godt nok å kjempe for overlevelse år etter år, vi vil ha mer, men å kreve det i år har vært helt urealistisk. At trener og kaptein reagerer på «hets» i sosiale medier skjønner jeg imidlertid ikke så mye av, det er helt feil fokus. Personangrep er uakseptabelt uansett tema, det er folk flest helt enige om – men følelsene tar overhånd en gang i blant, og at folk har meninger er helt avgjørende for å holde oppe en viss interesse. Trenere må leve med at alt de gjør og ikke gjør diskuteres, fordi folk ønsker å være stolt av laget sitt, så enkelt er det.

Start tok heldigvis til vettet og ble enige med Ultras om en minnelig løsning i utestengelsessaken. Det er jeg glad for. Det hadde vært stille som i grava på stadion uten dem. Kanskje er man ikke enige i alt som synges, men synge kan de, og synge vil de heldigvis fortsette å gjøre. Så kan man også si at det bør være flest sanger som alle kan synge med på, noe det etter min mening også er, og ulike grupperinger på et supporterfelt er blitt normen som kommer til å fortsette i den moderne supporterkulturen, det må vi erkjenne. Er det komplett umulig å synge med så må man synge noe annet da, og prøve å overdøve det man ikke vil høre, men da må resten være samlet. Der er vi veldig langt unna på vårt felt. At de fleste i Ultras velger å ikke være medlemmer i supporterklubben synes jeg derimot er synd. En av våre viktigste jobber er å kunne tilby billigst mulig turer til bortekamper for alle som vil reise, og vi er helt avhengig av inntekter for å få dette til.

Er det da noe poeng med en supporterklubb? Jeg har stilt meg spørsmålet en del i det siste, men aner ikke hva som er best. En supporterklubb eller en uavhengig paraplyorganisasjon hvor ingen vil gjøre drittjobbene? Uten sportslige resultater å vise til er det veldig tynt i rekkene på feltet, og en nærmest umulig jobb å rekruttere nye syngende supportere. Det tærer selvfølgelig også på alle som prøver å gjøre en innsats. Dette er ikke noe nytt, men som supporterklubb tror jeg vi har trangere kår en de fleste, særlig i motgang. For det er klart, sportslige resultater trumfer det meste.

Sannsynligheten er stor for at det heller blir flere grupperinger på feltet med tiden, og det er uansett å få flest mulig syngende supportere til å stille opp som er viktigst, ikke hvem man liker å være sammen med ellers. Vi kan ikke fortsette å henge oss opp i småting som kleskoder eller en strofe i en sangtekst, da kommer vi aldri videre. Vi hadde nok hatt mye å hente på å kjenne hverandre bedre, og ha et mer samlende miljø, men det har i lang tid vist seg vanskelig å få til. Vi kommer heller aldri til å være enige i alt, men vi må respektere hverandre, og det går begge veier. På stadion står vi samlet med ett felles mål, å bidra til at laget vårt tar tre poeng. Alt annet er etter min mening uvesentlig.

Dag Esben Fredriksen

– IK Start te æ dør –

 

 

Publisert under Blogg

Gratulerer med dagen Adrian!

2014-12-27 14.39.25 (767x1024)

 

 Tigerbloggen

I dag blir det taco på bordet, det beste Adrian vet, og Rosenborg-Start på skjermen. Junior fyller 10 år, en merkedag i livet. Endelig 10 – to siffer og flere lys på kaga. Adrian har vært med oss på kamp mange ganger, så jeg vil si jeg har tatt mitt oppdrag på alvor, for det er viktig å rekruttere tidlig. Kanskje ikke like stolt da han nokså tidlig fikk med seg sangen kom deg opp din j…. med Ræga Rockers, og vi satte middagen nokså godt fast i halsen, men noe svinn må man regne med.

Adrian spiller også mye fotball selv, han var ikke gamle karen da han viste tilslaget med venstreslegga. Han har også god fart og vet hvor målet står. Etter en liten pause er han nå klar for å bidra igjen, på Søgne gutter 11.

031 (640x471)Så kan du saktens spørre om hvorfor jeg skriver dette her? Vel, ikke bare er jeg uendelig glad i Adrian, men nå som Start har satt talentutvikling så høyt på agendaen, så tenkte jeg det var på sin plass. Adrian blir kanskje ingen toppspiller, de færreste blir det, men han og likesinnede SKAL få utvikle seg i lokal klubb og senere på Start, hvis de har den driven som skal til. Start kan ikke fange opp alle, men at flesteparten går andre steder, som vi opplevde i en del år, er en falitt – noe Start også har tatt innover seg ser det ut til. Det må bare ikke bli et blaff, det må bli en varig kursendring. Det er mitt håp.

Greit nok at den økonomiske situasjonen har tvunget Start til å gjøre grep, men jeg tror ikke dette er mot noens vilje. Start har vært beste klubb i Norway Cup en rekke ganger da denne ble prioritert, og vunnet serien med så og si bare lokalt utviklede spillere i rekkene, og flust av Sørlendinger på respektive landslag. De fleste virkelig gode Startårganger har bestått hovedsakelig av lokale spillere. Dit må vi tilbake, men det krever langsiktig og målrettet jobbing av alle i klubben.

Men dagen i dag handler om Adrian, så da blir det feiring av jubilanten, med håp om en gave fra de gule og svarte på Lerkendal, som et ekstra krydder til tacoen….

Glad i deg min hjertevenn!
Klem fra Pappa