Blø for drakta!
Mjelde er visstnok mer motivert enn noen gang, men har likevel ikke evnet å motivere spillerne de siste kampene. Ikke finnes det noen trylleformel på dette heller, men mot Viking i morra må spillerne gi svar på tiltale. Er det noe ingen Startsupportere vil tolerere, så er det laber innsats i det nærmeste vi kan komme et lokaloppgjør, borte mot Viking. Det står om mye mer enn tre poeng, det handler om stolthet og ære. Så mot Viking vil vi se heltente spillere fra første til siste spark på ballen.
Etter den fatale kampen på Mosidemoen ble det ikke sagt noenting offentlig fra ledelse eller trener, bortsett fra en unnskyldning på facebook fra Even Brandsdal. Mens andre trenere av utslåtte elitelag gav tydelig beskjed utad om at dette ikke kan tolereres, så la Start lokk på hele greia. Hvordan tror man dypt sårede supporterne reagerer på dette, er det rart det stilles spørsmålstegn ved motivasjonen? Vel er Start anno 2015 et ungt lag med mange nye fjes, og prestasjonene vil svinge, men kampen mot Vindbjart var så til de grader flau at de som har øverste ansvar burde lagt seg langflate og vist misnøyen tydelig, for på banen var det totalt dødt, og det har dessverre fortsatt – det er kanskje ikke rart hvis man ikke skal kunne være tydelig overfor alle om at et minstekrav er hundre prosent innsats.
Mot Bodø Glimt hadde laget visstnok en veldig bra inngang til kampen, uten at det var mulig å se i det hele tatt når dommeren blåste i fløyta. Alle vet at selvtillit er et nøkkelord, og at laget gav bort denne på Moseidmoen. Når man er i flytsonen og har marginene med seg i medgang et det motsatt når man er inne i en dårlig periode, men hvordan kan man spille på seg selvtillit om ikke innsatsen ligger i bunn?
Så er det kanskje sånn at kampene har kommet for tett på en ung og tynn spillerstall i det siste, det er mulig. Men når Start for tredje år på rad viser akkurat samme tendens i mai måned, så må det var lov å stille noen spørsmål. Hvorfor ikke bruke Segberg, Wichne og Salvesen da, som ville gitt noen andre en pause – hvorfor ikke prøve noe man ikke har gjort før?
Mot Viking vil vi se engasjement og innsats fra alle – spillere, trenere og ledere. Alle må by på seg selv om dette skal snus. Det holder ikke at et par stykker gjør det, ALLE må gjøre det, alle må gå i krigen for Start. Det er nok bare på den måten vi kan håpe at Start spiller i eliteserien også neste år. Jeg er sikker på at det er mulig å få til, men uten hundre prosent innsats og engasjement fra alle blir det veldig vanskelig.
Så da er det nokså lett å mane til at vi som supportere går foran og viser vei med støtte fra tribunen uansett hva som har skjedd de seneste kampene. Vi får gå til kamp med hjerte utforbi skjorta, som vi forventer av spillerne, og gi alt vi har for at de skal kjenne at vi er her for dem, og håpe på at det er nettopp det løftet de trenger for å gå i duellene og vinne dem, for idrettsklubben og for alle som er glade i klubben.
I.K Start te æ dør!
Informasjon om Stavanger turen!
Årets bortetur er bare noen dager unna. Den deiligste kampen å vinne, og den aller viktigste at spillerne virkelig blør for drakta, selv om det alltid burde være en selvfølge. Vi har fylt opp en buss, og vet at mange også tar turen i privatbiler, særlig med sen kveldskamp på 16. mai.
Bussen til Stavanger er full, og vi har reservert inngangsbilletter til stadion for alle som reiser med Tigerberget. Billettene betales på stadion.
Samlingssted før kampen er Dickens Pub ved havna.
God tur til alle reisende – lag et fantastisk liv på bortefeltet!
Stemningsrapport fra Start-Vif
Av Jostein Thorbjørnsen
Det var en fredag i april. Mitt kjære Start skulle møte Vålerenga, som siden 2005 har fortonet seg som selve symbolet på alt som er vondt i verden, i hvert fall i mine øyne. Tigerberget skulle møte selveste Klanen på tribunen, og når man snakker om Klanen så vet man hva det går i. De er mange, de er høylytte, og de er forbanna dyktige. Med andre ord så var det ikke uten grunn at nervene begynte å dirre flere dager før kampstart. Ryktene gikk om flere busslass med rødblå supportere, «minst 500 bortesupportere» var meldinga fra supporterkoordinator Line Duus. «Herregud» tenkte jeg, «det er dobbelt så mange som vi er medlemmer i hele Tigerberget!» (på det tidspunktet). Frank Thomassen skrev i supporterbloggen om fryktet for å miste effekten av den 12. mann, og for å være ærlig så kjente jeg på det samme selv.
Men jeg, og Frank, tok feil. Oppmøtet på feltet var bra, beste oppmøtet til nå i år i alle fall (med kun Sandefjord kampen å sammenligne med er kanskje ikke det så rart). TIFO ble det dessverre ikke noe av, Ultras1905 hadde laget ett opplegg som undertegnede tror hadde blitt bra, men fordi politiet fryktet bråk mellom supporterne ble disse holdt igjen på puben til onkel blå mente at faren var over. Men stemninga underveis i kampen var det i alle fall ingenting å si på! De fleste som pleier å gå på feltet vet at Ultras1905 fungerer som en forsangergruppe for resten av feltet, og deres egen forsanger, Espen «Eppo» var forbilledlig god i denne kampen! Han ropte, skrek og pekte på folk som sto med lukket munn, med ett blikk som kunne fått Rekdal til å sette pærebrusa i halsen manet han folk til sang. Han løp frem og tilbake, og vi danset til Rottefangerens fløyte, med henda på skuldra så svetten rant. Herregud så herlig det var! Selv når start lå under 0-1 så var jeg så opptatt med å skrike lungene mine ut av brystet at jeg glemte helt å surmule.
Jeg ønsker meg denne stemninga i alle våre hjemmekamper denne sesongen, jeg vil at vi skal være tomme for stemme neste gang vi kommer ut fra T1. Jeg vil at vi skal være like utslitt som spillerne, og jeg vil at alle skal føle på kroppen hvilken innsats de har lagt ned for å hjelpe våre sørlandske helter til tre poeng. Da kan vi alle gå med hodet høyt hevet og utbasunere med stolthet at «Æ Æ STARTFAN!».
Det blir på søndag, mot Tromsø, den bølingen der skal virkelig få kjenne på vår styrke og vilje, men det innebærer at vi alle trøkker til, og trøkker oss sammen! Så hiv intimsona di på sjøen, så står vi tett og samla på feltet, da skal du se det blir bra med liv.